Easter

 
 









Gisnås, 2015.

Mulțumesc, Romania

 






 














Jeg skal legge ut fler fotoz på tumblr (snaaart). Ellers god påske til de, som om forunderlig, er innom her.

Notabene, eller noe sånt, kanskje

(Jeg vet ikke hva som har skjedd, men alle innleggene mine har forsvunnet. Det er latterlig sørgelig for min egen del, da nedskrevne minner er noe av det jeg har lært å verdsette mest.) Under har jeg i alle fall delt noen gamle innlegg på nytt; de få jeg har husket å lagre flere steder enn her. Mange personlige kneiker har blitt utbrodert og bearbeidet, men det er viktig å ta med seg innsikten man avlet i det vonde, på veien mot det forhåpentligvis gode. Samtidig må man distansere seg fra de mørkeste levningnene, for å kunne se fremover uten å unisont se bakover. Å stoppe sin egen progresjon er ikke noe jeg lengre tillater min egen hjerne å abonnere på. Etter denne ned/opptellingen begynner jeg på en ny, bevegende fase ordflom.

//

Dette er for fremtiden.

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––